Folk er veldig imøtekommende og trivlige, men alt tyder på at de har glemt at vi skulle komme. Vi fikk beskjed om å ikke stole på noen, men hvem skal da hjelpe oss? Heldigvis møtte vi ei britisk dame som jobber som prest/foreleser på MEF. Hun innviterte oss på gin and tonic første gangen vi møtte henne. Hun har gitt oss tips og råd om hvordan vi "bør" te oss og tar oss med og viser oss området i og rundt Kitwe. En dag tok hun oss med til Chingola, en times kjøring fra Kitwe, på et luksuriøst hotell med basseng og god mat :) Hva skulle vi gjort uten henne? Jenne= vår frelser :) Hver gang vi møter noen må vi si : Hello how are you? I'm fine thank you, how are you? I'm fine thank you. Da er det ikke rart det tar litt tid å komme seg fra a til b, for her er det mye folk ute og går overalt! Er det noe vi har nok av her så er det tid! I Zambia går ikke tida, den kommer!! Litt frustrerende for nordmenn som er vandt til å følge klokka og holde avtaler. Men vi begynner å få det under huden.
No comments:
Post a Comment