Camping at Lower Zambezi River:)

Ferje over til lower Zambezi...



Vel framme ved lower Zambezi river...

Flodhestene lå og duppa i elven rett ved lodgen vår...:)

Alle sammen klare for elvesafari på lower Zambezi river:)

Vi så elefanter...

Det var krokodiller i vannet, men vi kunne duppe åss litt på grunna...det skulle vistnok være trygt?! Vi var raske opp i båten igjen...

Litt etter så vi en krokodille på vei ut i vannet...:/

Bassenget ved lodgen vår, med utsikt utover elven med flodhestene:)

Idyll:)

Turid og Camilla ble litt forbauset over "alle" elefantene...

Fornøyde med det vi hadde sett vendte vi snuta hjem:)

The moon!

Idyllisk!


Ane, on the top of the moon:)

Turid baker gjørmeballer...?!!

Tittei!

The Moon

Vibs måtte ha litt hjelp til å komme over en liten bekk...hun trodde hun skulle dø...

Jumping on "The Moon"

This is the bush...sjekk blikket til Vibs;p

Takk til vår gode venn Jackson som tok oss med til hans "hemmelige" sted som han kaller the moon! Det ligger ca 5 min utenfor Kitwe inne i bushen. Vi måtte gå gjennom strå høyere enn oss, der det KUNNE være slanger! Vibeke trodde hun skulle dø...igjen...! Men vi kom oss helskinnet frem til slutt:)

På Shoprite får vi det meste vi trenge, og pakke hjelp :)

Bilder fra barnehagen!

Lake Kashiba!

En av de to innsjøene som er krokodillefri i Zambia! Nok en gang er det Jenny som tar oss med :) Jenny har en pickup, det vil si at vi må sitte bakpå. Etter noen ganger uten madrass, har vi lært å ta med puter og pledd! Sammen med oss var Jenny sine venner Roo, Ali og Rachel. Veldig hyggelige mennesker :)

Barnehagen

I barnehagen er det som å være på skolen. Her er det barn helt ned i et års alderen som får undervisning! Eller, de minste får ikke undervisning - de sitter bare å ser på de eldste barna får undervisning. Det blir utrolig mye venting her, det sier seg selv når de har 1 voksen på 25 barn?! Det er også ganske strengt her, de voksne truer barna for å få de til å høre på dem, foreksempel at de må spise gulrøttene sine, viss ikke blir man blind og man kan ikke gå på skolen! Vi har også opplevd at barn helt ned i 2 års alderen blir truet med at de kutter av dem ørene om de ikke oppfører seg! Sykt?! Ellers er barna utrolig søte, men kanskje litt skeptiske til fire hvite jenter fra Norge. Vi tror ikke de ser så mange hvitinger her... Det gjør heller ikke vi for så vidt! Siden det blir en del venting på barna blir det også en del venting på oss også, tresmak i rumpa er ikke uvanlig etter en dag i barnehagen her! Det kan være litt kjedlig til tider når barna har sovetid i to timer, og vi ser på! Vi har funne ut at å ta med barna ut på tur, spille fotball og leke med dem, gjør det mye morsomere enn å sitte inne å se på barna sove! Vi tror kanskje barna er takknemlige for det!

Kirka

.. i Zambia er kirka heilt annerledes enn hjemme. Her synge alle for full hals, samme hvilken stemme de har. Litt mer glede enn kalde, kjedlige Norge. Vi går konstant rundt å synger : "Jesus makes me feel so niiiiice"! "Praise the Lord, praise the Lord, let the people re... Praise the Lord ". Ikke bli overrasket om vi kommer gladkristne hjem ;) :p

Låste oss ute...

Det måtte skje før eller siden, men det skjedde andre dagen! Camilla og Ane gikk bort til sikkerhetsvaktene for å hente ekstra nøkkel, men der var ingen folk og ingen nøkkel! Dette måtte jo skje oss! Vi fikk noen til å bryte seg inn, og etter mye om og men var vi inne igjen! Dette inkluderer oppkutting av myggnetting, og ikke minst at vi ikke har vindusglass men gitter og små glass innenfor! Vi prøvde først med kniv på døra, men den ville ikke rikke seg. Vi fant tilslutt en lang kjepp som de fikk fiska ut nøkklene våre med :)

Folk i Zambia.

Folk er veldig imøtekommende og trivlige, men alt tyder på at de har glemt at vi skulle komme. Vi fikk beskjed om å ikke stole på noen, men hvem skal da hjelpe oss? Heldigvis møtte vi ei britisk dame som jobber som prest/foreleser på MEF. Hun innviterte oss på gin and tonic første gangen vi møtte henne. Hun har gitt oss tips og råd om hvordan vi "bør" te oss og tar oss med og viser oss området i og rundt Kitwe. En dag tok hun oss med til Chingola, en times kjøring fra Kitwe, på et luksuriøst hotell med basseng og god mat :) Hva skulle vi gjort uten henne? Jenne= vår frelser :) Hver gang vi møter noen må vi si : Hello how are you? I'm fine thank you, how are you? I'm fine thank you. Da er det ikke rart det tar litt tid å komme seg fra a til b, for her er det mye folk ute og går overalt! Er det noe vi har nok av her så er det tid! I Zambia går ikke tida, den kommer!! Litt frustrerende for nordmenn som er vandt til å følge klokka og holde avtaler. Men vi begynner å få det under huden.

Kantina på MEF.

En skuffelse, verre enn en skuffelse. Camilla fikk en grisebust mellom tennene, Ane fikk en klump med fett, Vibeke fikk bare bein og Turid fikk et fiskehodet og alt det har å tilby. Vi la oss alle sultne den kvelden og gleda oss allerede til frokosten neste dag...!

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.... DER BUR VI!!

MEF logoen, preformed by Cam, Tu and Vibs :)

Fotograf: Anus... :)

Turid digga maten vi laga :)

Lyset gikk under middagen.. Kan dere se oss?!

Vi vet det med å kose oss!

Vi har ikke store plassen, men med litt fantasi får vi det til! Hodelykten er god å ha når strømmen går...

Første middagen hos Gordon :)

Vår første veggdekorasjon :)

Vår lekre dusj, trenger vi si mer?

"Dusjstrålen er tynnere enn min egen tissestråle!" Sitat fra Turid...

Her er da vår fine hybelkomfyr, inne på et lite kott. Med deilig matfett rundt, og kakerlakk bol under!!

Ane prøva å stryke klerna sine.. Vi må stryke klerna etter å ha vaska dem, for å ikke få flue-egg inn under huda våra...

Turid prøva å finne ut ka vi skal finne på i helgene her...

Her er da stua våra...















Her er da kjøkkenet!

Veien til Zambia...

var lenger enn vi trodde... Det heile begynte med at Turid glemte bankkortet sitt, og Camilla glemte å skrive ut billetten sin. Men en grei kar i skranken var behjelpelig :) Flyturen til Amsterdam gikk knirkefritt! Etter 5 timers venting der, med mat og kortspill, fikk vi vite at flyet til Nairobi kanskje ikke kunne lette! Pga tekniske problemer. Etter 2 timer uten informasjon gikk flyet. Meeeen, da mista vi flyet videre til Ndola. Etter å ha stått i transfer køa evig lenge, og av en eller anna grunn havna vi bakerst.. Når vi endelig kom fram fikk vi vite at neste fly gikk om 2 DAGER!!!! Ane var nesten på gråten, Camilla vandra rundt og Turid og Vibeke tullflira :) Ikke nokke å gjøre med det, og vi fant ut at 2 daga i Kenya på gratis luksus hotell ville bli konge :) Men det var ikke bare bare å komme seg dit. Vi måtte søke om nytt visum, masse papir å fylle ut! Turid var så ivrig at Vibeke stakk ei penn i panna henna! Etterpå leita vi etter bagasjen vår og strømmen gikk flere ganger! Og dama som skulle hjelpe oss med hotell og skyss var "veeeldig" behjelpelig! Fikk beskjed om å ta en buss, Kenya airways, men vi fant ikke den og hoppa på en LOKAL buss, "city hoppa"! Den levde opp til navnet sitt kan du si! Den begynte å kjøre mens Vibeke sto i døra! Men minus døra... Folk hoppa av og på i fart, til og med eldre menn med stokk og ammede kvinner! Etter 1 time og 15 minutter var vi fremme! Turen skulle bare ta 15 minutter.. Folka på hotellet bare lo av oss! Og når pikkoloene skulle ta bagasjen var vi så redd for å miste den at vi fulgte den heile veien. Nordmenn på tur! Etter at vi fant ut at det var basseng på hotellet, tilbrakte vi 90 % av tida der, med elefant øl og god mat :)
Mandagen kom og det var tid for å reise, 15 dollar fattigere(pga en klut med rødvin), solbrente og trøtte! Plutselig tok det bare 15 minutter til flyplassen! Vi tok endelig riktig "buss". Minibuss: 10 persona + bagasje = SANT!! Vi rakk flyet med glans :)
Når vi var på flyet sa dem at forventa ankomst i Lubumbashi var 2 timer senere. Var det ikke Ndola vi skulle til?! Litt forvirra så vi oss rundt før vi spurte noen om hjelp. Det var bare ei mellomlanding før Ndola. Rett før vi landa i Lubumbashi annonserte dem at vi forresten skulle videre til Ndola. Takk for det Kenya airways! Det vi ikke visste da var at Lubumbashi ligger i Kongo!! Godt vi ikke gikk av flyet! Grunnet vi er nordmenn og Turids etternavn er noe mistenkelig i Kongo for tiden....
ENDELIG fremme i Ndola!! Men vi slapp så vidt gjennom visum kontrollen. Masse rare spørsmål. Til vår store glede sto det en fra MEF og henta oss! Takk for det :)

Folk e litt oppgitt.....